Innlegg merkte med ‘Syria’

Colonial Racism

Posta: Tysdag, 10 mars, 2009 under Ymse
Stikkord:, , , , , , ,

The racist attitude among many of Britain’s colonialists towards «natives»  is well-known. I recently found another example in a quote from the British Consulate in French Syria dated 5th of September 1924. Syria was at the time not so fond of the Britain, especially if you believe the Syrian newspapers. The Consulate, who represented the merchants from Nejd in Arabia at the time, was frustrated by this anti-British attitude and it’s influence on Nejdian merchants:

«The local Newspapers, in common with others in the Near East, are filled with artilces [sic] that are anti-British, either openly or by insinuation and poison the minds of unthinking simple folk like Nejdians, and in fact most Arabs» and «the erroneous news is widely accepted as the truth.»

Representing the Sultanate of Nejd in Syria was apparently not the easiest task in the world. According to the Consulate:

«the Oriental is always on the look out for verbal traps, and it is not easy to convince him that none are intended.»

This attitude might not be so strange considering Britain’s diplomatic history of verbal traps.

Source: FO 684/1

I følgje Jordan Times skal arkeologar ha funne det dei trur er den første kyrkja i verda i Rihab i Mafraq, Jordan. Kyrkja skal vere frå mellom år 33 og 70 evt, og ligg under kyrkja St Georgeous, ei kyrkje frå 230 evt som er sett på som den første «ordentlege» kyrkja i verda. I følgje ein av arkeologane, Abdul Qader Hussan, skal kyrkja ha husa dei tidlege kristne, 70 disiplar som flykta frå Jerusalem grunna forfølgingar. Desse 70 disiplane flykta til nord i Jordan og praktiserte religionen sin i løynd i denne nyleg utgravne underjordiske kyrkja. Dette skal dei ha gjort til dess romarane tok til seg kristendomen. På denne tida vart St. Georgeous bygd.

Dette minnar meg om eit kloster eg vitja i Syria i fjor haust (biletet over). Klosteret ligg nært den kjende krossfararfestningen Krak des Chelvaiers, som ein kan sjå frå klosteret. Klosteret har tre små kyrkjer. Desse tre småkyrkjene ligg på forskjellige plan i klosteret. Den nyaste ligg på bakkeplan inne i klosteret, medan dei to eldre ligg under bakken. Ein innehavar av klosteret guida oss gjennom dei to eldre kyrkjene som eigentleg var låste. Det var ei underleg kjensle å å gå lengre og lengre under bakken medan alt omkring ein vart eldre og eldre. Den eldste kyrkja var òg den enklaste og mest spartanske. Kyrkjene var i stor grad restaurerte.

———————————————————————————

Dei største aktørane innan norsk presse, m.a. Aftenposten, NRK og Dagbladet, plukka opp saken ei veke seinare. Det er lagt ved fleire bilete frå kyrkjene i artikkelen til Aftenposten som er verdt å sjå gjennom. Andre og mindre aviser, som til dømes Vårt Land, fekk det med seg litt før, kanskje av meir naturlege grunnar.

Jordan Times skriv 17. april at Jordan, Syria og Saudi-Arabia har vorte samde om å gjennomføre ei sams studie for å sjå om det er mogleg å  ta i bruk Hijaz-jarnbana att. I følgje avisa skal studia utførast i løpet av dei neste vekene. Avtalen kom som ei følgje av eit møte onsdag mellom dei tre statane sine transportministrar der temaet var jarnbanesamband. Jordan sin transportminister Alaa Batayneh fortel at jarnabana er gamal og utdatert og at den difor må reparerast for å nå opp til internasjonale jarnebanestandardar.

Hijaz-jarnbana vart bygd av Det osmanske riket i 1908 og gjekk frå Damaskus til Medina. Jarnbana vart i stor grad øydelagd under den første verdskrigen av dei allierte. T. E. Lawrence (av Arabia) saman med sine arabiske allierte sprengde fleire tunnelar, bruer og tog for å isolere dei osmanske styrkane som var stasjonert i Medina. Etter krigen vart berre delar av jarnbana gjenoppbygd og då i hovudsak for godstransport.

I følgje Batayneh er bana framleis i bruk mellom Amman og Damaskus og transporterar passasjerar og gods mellom desse. Dette skal vere ein langsam og ukomfortabel tur der ein i tillegg må bytte tog ved den syrisk-jordanske grensa. Taxi mellom Damaskurs og Amman er førebels enklare, meir komfortabelt og mykje raskare.

Batayneh la i tillegg til at Irak sannsynlegvis vil ta opp ideen om eit jarnbanesamband med Jordan og Syria. Eit slikt jarnbanesamband er foreslått før og var med på å forme grensene i det moderne Midtausten. Ei jarnbane mellom Bagdad og Haifa var ein del av Storbritannia sin store draum om ei jarnbane frå Calais til Calcutta på byrjinga av 1900-talet. Jarnbana vart aldri bygd, men ideen om den var ein av grunnane til at Jordan har ei grense mot Irak og at Haifa og Akko ligg i Nord-Israel i staden for Libanon. Meir om den kan du lese i «Jarnbaner og engelske beduinstammar» og «The Hijaz Train Station«.

Personleg vonar eg at denne historiske jarnbana skal få eit nytt liv, men som mange andre foreslåtte prosjekt i Midtausten bør det takast med i klype salt. Det store prosjektet med å byggje ein kanal frå Raudehavet til Daudehavet er framleis stranda i startgropa. Jordan og Syria er heller ikkje særleg rike statar, men med Saudi-Arabia med på laget skal ein ikkje ta noko for gitt. Om jarnbana blir reparert har eg lyst til å ta turen, i alle fall so langt sør som Akaba.

Damascus - Hijaz Train Station

*Click here for a larger picture*

Ever since I was in Syria in September I have had a small wish to see the Hijaz railway station. I have read a lot about the railway and wanted to see its train station in Damascus even though I had been told it was not much to see. I got my chance when I went to Damascus a second time in late November.

The station lies in the end of al-Nasr Street, a straight walk from the entrance of the famous Souq al-Hamidiyya by the Citadel. After quick walk I came to the only building that could be the train station. The building looked older than the surrounding buildings and a big train was parked outside. It was not the most impressive building in the world, but interesting enough. The inside however offered a small disappointment. The building had been turned into, or contained, a small and not very impressive book shop. The book shop only offered titles in Arabic and did not have the biggest selection of books. A book cover picturing the head of George W. Bush as the dot in a question mark offered however a minor amusement. The windows of the building saved some of the the impression. They were made up of glass in many colours and gave the inside of the building a very colourful atmosphere.

I was also allowed to see the back of the station where I had a tiny hope of seeing some railroad tracks. In stead I gazed upon a huge hole, garbage and a small unimpressive bridge in the horizon. I did not ask anybody, but I guessed there were plans to add another section to the building, apparently not a very small one either if I should believe the displayed model. According to my slighty outdated Lonely Planet guide book for the Middle East will this new terminal be the terminus of a new Damascus-Beirut railway line.Model of the new station– The current old station is the small building in the front.In the back of the station– In the back of the station where the new terminal will be built.

If you want to learn more about the railway see this website.