Innlegg merkte med ‘Nejd’

Masteravhandlinga i historie eg har streva med dei siste åra er no tilgjengeleg på BORA, Bergen Open Research Archive:

Grenser i det grenselause – Opprettinga av Transjordan sine ørkengrenser (pdf)

Avhandlinga fokuserar for det meste på grensene som vart etablert mellom eit nyoppretta emiratet Transjordan og det raskt ekspanderande Nejd under Ibn Saud, grunnleggaren av Saudi-Arabia. Perioden eg har tatt føre meg er i hovudsak 1921-1925 der hovudtrekka til grensene kjem i stand. Strida om grensene står i byrjinga mellom Transjordan og Nejd i Wadi Sirhan, ei handelsrute mellom Syria og Arabia, mellom Transjordan og Hijaz i Akaba-området, og mellom Hijaz og Nejd. I tillegg har eg ei raskare oppsummering fram til 1965 då problema 1925-grensene hadde ført med seg får ei løysing. Grenseavtalen av 1965 vart av Richard Schofield, ein historisk geograf, kalla «the most imaginative territorial settlement yet concluded within the Arabian peninsula/Gulf region.» Denne prosessen tok derimot over 40 år og er ein av dei meir ukjende/gløymde grensekonfliktene i Midtausten.

Formingsåra 1921-1925 tar føre seg eit slags samspel mellom Transjordan (kong Abdullah), Nejd (sultan Ibn Saud og wahhabirørsla), Hijaz (kong/sharif Hussein og kong Ali) og til slutt Storbritannia og dei forskjellige britiske departementa (WO, FO, IO og CO).

————–

My Master thesis on the establishment of borders between Transjordan and the future Saudi Arabia is now available online. Just press the pdf link above. The thesis is written in Norwegian, but if you are interested there is a short (and very hastily written) summary in English inside. Most of the quotes are in English also.

Colonial Racism

Posta: Tysdag, 10 mars, 2009 under Ymse
Stikkord:, , , , , , ,

The racist attitude among many of Britain’s colonialists towards «natives»  is well-known. I recently found another example in a quote from the British Consulate in French Syria dated 5th of September 1924. Syria was at the time not so fond of the Britain, especially if you believe the Syrian newspapers. The Consulate, who represented the merchants from Nejd in Arabia at the time, was frustrated by this anti-British attitude and it’s influence on Nejdian merchants:

«The local Newspapers, in common with others in the Near East, are filled with artilces [sic] that are anti-British, either openly or by insinuation and poison the minds of unthinking simple folk like Nejdians, and in fact most Arabs» and «the erroneous news is widely accepted as the truth.»

Representing the Sultanate of Nejd in Syria was apparently not the easiest task in the world. According to the Consulate:

«the Oriental is always on the look out for verbal traps, and it is not easy to convince him that none are intended.»

This attitude might not be so strange considering Britain’s diplomatic history of verbal traps.

Source: FO 684/1

I følgje denne artikkelen i The Independent er den dyraste og mest ettertrakta geita i verda den nejdiske geita. Det vil seie ei geit som kjem frå Nejd, ein region i Saudi-Arabia som landet har sitt opphav i og som eg for tida brukar mykje tid å lese og skrive om. Av den grunn var det interessant å lese om regionen sitt fantastiske geiterykte.

Det vart nemleg nyleg arrangert ei venleikstevling for geiter i Riyadh, hovudstaden i Saudi-Arabia. Tidlegare i år vart den velkjende tevlinga for mest tiltalande kamel halden nettopp her. Dimed blir Riyadh plassen ein vil dra til dersom ein vil skaffe seg ei nejdisk geit, men billige er dei ikkje. Ei av desse ettertrakta geitene kostar rundt £16.500, og det er ikkje medrekna frakt.

Dei aller fleste geitene i denne tevlinga stammar frå ein bestemt geitebukk, råtassen Burgan (som tyder «vulkan»). Burgan skal i følgje eigaren skilje seg ut frå dei andre geitebukkane og i tillegg vere historisk sidan han faktisk skal ha bidratt med å utvikle denne spesielle geiterasen frå Nejd. Vinnaren av tevlinga var Ibn Burgan, det vil seie ein av dei sikkert mange sønene hans. Burgan sjølv tok ikkje del i tevlinga sidan eigarane frykta at han skulle bli hardt ramma av det «vonde auget«.

Slike type fesjå for vakre dyr er likevel ikkje berre fryd og gammen. Førre november fordømde ein høgareståande islamsk autoritet i Saudi-Arabia kåringane av mest tiltalande kamelar. Han meinte at slike tevlingar var rett og slett vonde og dei som var med på slikt burde be om tilgjeving frå Gud.

So will it be with the English!

The following text is a memorandum translated from Arabic describing the «wicked ways» of the English. It was issued by the Arab Committee of the Pan-Islamic Society and distributed secretly. It was written in a pocket book belonging to a member of a deputation from Emir Faisal in Mesopotamia (Iraq) to Ibn Saud, then the Sultan of Nejd. Ibn Saud handed it over the Mesopotamian authorities from their information. This happened in the first half of 1920 when the future of the Middle East still was not certain and when idea of pan-Islamism was very much alive. It is a pretty interesting read:

[The English is] a most cunning and ambitious people on the face of the earth. They are hypocrites and fanatic for their race and religion. They hope to rule all the world even after generations and to attain this, they have plans and committees which have control and branch offices and employés.

The most important object of the English is to destroy the rule of Mohamedans and afterwards to destroy their faith. Mr Gladstone their foremost leader said «As long as the Koran is believed and respected, civilization is threatened». Lord Salisbury said «What the Cross has taken from the Crescent must not return to the latter, and what the Crescent has taken from the Cross must return to the Cross».

On this principle they declared at the outbreak of the Balkan war [1912-1913], that no victorious Power is allowed to take any territory from the conquered, believing that Turkey will be victorious. But when the Balkan States won the War they allowed them to take a good slice of Turkish territory.

From remote times Britain intended to take possession of the Arabian Peninsular and Mesopotamia. She made agreements with the Arab Chiefs and through these agreements she made them enemies to each other; Hejaz against Nejd and Imam Yehia against Idrisi etc.

Britain divided Mesopotamia and Syria between herself and her Ally, France. Mr Lloyd George declared that the war in Palestine was the last Crusade which is finished by finishing with the rule of Islam for the destruction of which the Crusades were created.

Their (the English) intention by giving Palestine to the Jews, is to prevent the Mohamedans from resuming their authority or rule. They will do the same in Mesopotamia by populating it with millions of Indian Heathens.

Their plan is to make the Arabs fight each other by helping one party against the other until the Arabs are weakened, when they will be desarmed unless they are required to fight for the English some where, as they made the Egyptians open the Sudan for them. When the British rule supreme over Arabia, they will spread Christianity and allow every thing which is forbidden by Islam except aggression against personal liberty, so that a man should not be allowed to prevent his son from becoming an infidel or his daughter from committing adultery.

In short the English are the greatest enemies of Islam and their sole object is to exterminate it. They are the cleverest people, as Bismarck said, to escape of their engagements by misinterpreting them, as they have done with Sherif Hussein and Ibn Saud etc.

The English have reached, after the war, the summit of their political influence; but as they have risen, they will also fall down. The human nature will no more submit to being enslaved. The British provoked all the world against the against Germany by accusing her of waging this war for the love of conquest and enslaving the world. But it has now appeared that it was England which attempted this for herself.

Bolshevism is against Imperialism and colonization and consequently against England and it is spreading in the East and being supported by the Mohamedans, because it is against colonization.

The Germans who are the best organized nation support the Bolshevism and the Moslems in India, Afghanistan, Caucasia, Persia and Turkistan against the English. India is in flames against them. The U.S. of A. is disgusted with their (English) wicked games. Their allies France and Italy hate them and will turn against them on the first opportunity.

It is therefore the time for the Arabs to open their eyes and not lose their opportunity. They must unite against the English who keep no covenant and fulfil no promise.

If they (Arabs) do not benefit by this opportunity of the English being in trouble in Europe, Egypt, India, Russia and the Near East, they will be enslaved for ever and lose everything.

Another equally interesting text follows about «The British ambitions to possess al-Hejaz». After both texts the translator comments:

With regard to the tone of the above articles I can say that they were written with a «pen of fire».

When Ibn Saud gave the text, that is basically praising Bolsheviks as champions of Islam, to the British he discussed it at length and requested British views on the subject. Britain then sent a private letter on the subject of Bolsheviks saying that «there is no sign that they contemplate further activities beyond the limits of Russia». The also added that they regarded Bolshevism «as unlikely to make headway in Mohammedan countries whose social organisation and traditions are alike unfavourable to the spread of views which are contrary alike to their religion and interests and repugnant to common sense».

(The memorandum has by the way a few grammatical errors and spelling mistakes so they can not all be credited to me.)

Den britiske draumen om ei jarnbane frå Calais til Calcutta var i tankane då britane var i ferd med å dele Midtausten opp mellom seg og franskemennene etter første verdskrig. Ideen om ei jarnbane mellom Bagdad og Haifa var noko av grunnen til at Storbritannia fekk innelemma Haifa og Akko i det britiske mandatet Palestina i staden for det franske Libanon. 

Tidleg på våren 1922 reiste den britiske representanten i Transjordan, St. John Philby, og jarnbaneingeniøren Major A. L. Holt frå Amman til Bagdad for å kartleggje moglegleiken for å legge ei jarnbane gjennom det då omdiskuterte området Wadi Sirhan, som i dag ligg lengst nord i Saudi-Arabia. I rapporten sin frå reisa skriv Major Holt om ein spesiell stamme i området som stakk seg ut frå beduinane, Sulubistammen.

Det spesielle med Sulubistammen var at dei var dei einaste som haldt til i ørkenen året rundt. Dei vart ikkje raida av dei andre beduinstammane og levde i følgje Holt eit liv i tryggleik i eit konfliktfylt område. Opphavet deira var prega av mystikk. Sulubistammen hevda dei var i slekt med engelskmennene og at det er hevda dei stammar frå europeiske krossfararar. Ordet Sulib tyder nemleg «kross». 

Til tross for deira fredfulle forhold med beduinane, såg desse ned på Sulubistammen og nekta mellom anna å gifte seg inn den. Holt meinte òg at moralen deira ikkje var like streng og at dei arbeidde litt med ting som var sett ned på av beduinane. I følgje Holt såg beduinane ned på alt arbeid som ikkje involverte å drive dyreflokkane sine og halde på med sportsraid mot underlegne motstandarar.

Opphavet til Sulubistammen var som sagt prega av mystikk og dimed følgde det naturlegvis med ei opphavshistorie som vart fortald Major Holt: 

For lenge sidan då Gud delte opp ørkenverda mellom dei forskjellige sjeikane sov leiaren for Sulubistammen og fekk dimed ikkje tildelt noko. Då han vakna vart han forferda av nyhenda og drog til Gud og gret over det tapet og ba på sine kne om å få tildelt ein del av verda. Gud var ikkje interessert i dette og fortalde at sidan verda allereie var delt opp kunne ikkje Sulubi-stammen få noko del. Gud gav likevel Sulubistammen eit lite plaster på såret og som trøst ville lagnaden deira vere å vandre på jorda i fred og frie frå plager. 

Holt fortel at det er eit faktum at gjennom heile den arabiske historia er Sulubistammen den einaste stammen som er fritekne frå å bli raida og at alle dei andre ørkenfolk respekterarar denne fridomen.

 

I kor stor grad dette er sant er for meg førebels vanskeleg å vite sikkert. Major Holt vart fortald dette i 1922 og skreiv historia ned året etter. Artikkelen til Holt er å finne på Jstor under namnet «The Future of the North Arabian Desert», men ein må ha godkjend tilgang til Jstor for å lese den (til dømes gjennom universitetet). Eg tvilar derimot på at det framleis stemmer i dag med tanke på dei enorme endringane den aktuelle regionen og beduinane har gått gjennom sidan då. 

Jarnbana vart aldri bygd, til tross for Major Holt sin optimisme og mange godord. Det var til slutt vanleg motorisert transport som vann fram over jarnbaneplanane i åra som følgde.