Innlegg merkte med ‘King Hussein’

Masteravhandlinga i historie eg har streva med dei siste åra er no tilgjengeleg på BORA, Bergen Open Research Archive:

Grenser i det grenselause – Opprettinga av Transjordan sine ørkengrenser (pdf)

Avhandlinga fokuserar for det meste på grensene som vart etablert mellom eit nyoppretta emiratet Transjordan og det raskt ekspanderande Nejd under Ibn Saud, grunnleggaren av Saudi-Arabia. Perioden eg har tatt føre meg er i hovudsak 1921-1925 der hovudtrekka til grensene kjem i stand. Strida om grensene står i byrjinga mellom Transjordan og Nejd i Wadi Sirhan, ei handelsrute mellom Syria og Arabia, mellom Transjordan og Hijaz i Akaba-området, og mellom Hijaz og Nejd. I tillegg har eg ei raskare oppsummering fram til 1965 då problema 1925-grensene hadde ført med seg får ei løysing. Grenseavtalen av 1965 vart av Richard Schofield, ein historisk geograf, kalla «the most imaginative territorial settlement yet concluded within the Arabian peninsula/Gulf region.» Denne prosessen tok derimot over 40 år og er ein av dei meir ukjende/gløymde grensekonfliktene i Midtausten.

Formingsåra 1921-1925 tar føre seg eit slags samspel mellom Transjordan (kong Abdullah), Nejd (sultan Ibn Saud og wahhabirørsla), Hijaz (kong/sharif Hussein og kong Ali) og til slutt Storbritannia og dei forskjellige britiske departementa (WO, FO, IO og CO).

————–

My Master thesis on the establishment of borders between Transjordan and the future Saudi Arabia is now available online. Just press the pdf link above. The thesis is written in Norwegian, but if you are interested there is a short (and very hastily written) summary in English inside. Most of the quotes are in English also.

14. juli er nasjonaldagen til Frankrike og den vart i dag feira med pomp og prakt. Fleire aviser og fjernsynsstasjonar har hatt artiklar og reportasjar om akkurat dette. Det som ikkje har vorte via like stor merksemd, om noko i det heile, er at det i dag er nøyaktig femti år sidan revolusjonen i Irak.

Natt til 14. juli 1958 tok ei gruppe offiserar makta i Irak i eit blodig statskupp. Statskuppet, som var leia av brigader Abd al-Karim Qasim og oberst Abd al-Salam Arif, sette ein endeleg sluttstrek for det hashemiiske kongedømet i Irak som Storbritannia hadde oppretta i 1921. Monarkiet i Irak overlevde berre i 37 år, 26 av desse som sjølvstendig.

Den unge kong Feisal II og resten av kongefamilien vart brutalt myrda saman med den legendariske statsminister Nuri al-Said. Lika av den forhatte regenten Abdul Illah, Feisal II sin onkel, og Nuri al-Said vart dratt gjennom Bagdad sine gater.

Bak kuppet stod ei samling av misnøgde element i hæren. Dei kalla seg dei «frie offiserar» og var tydleg inspirerte av den karismatiske Gamal Abdul Nasser og hans statskupp i Egypt i 1952. Misnøya med styresmaktene i Irak var mykje grunna Irak sitt medlemskap i Bagdadpakta i 1955, Suez-krisa i 1956 og det at Irak hadde inngått ein union med det hashemiiske kongedømet Jordan i 1958. Kong Hussein av Jordan var tremenningen til kong Feisal II. Unionen mellom Irak og Jordan den 14. februar 1958 var eit svar på unionen mellom Egypt og Syria to veker før. Grunna statskuppet i Irak nøyaktig fem månader seinare vart Den arabiske union, som den vart kalla, kortlevd.

Abdul al-Karim Qasim som tok makta etter statskuppet satt i fem år før han sjølv vart kuppa og avretta av det sosialistiske, men nasjonalistiske, Baathpartiet i 1963. Det var Qasim, om enn kanskje noko motviljug, som innførte militærdiktaturet i Irak og med det la mykje av grunnlaget for at Baathpartiet, og med det Saddam Hussein, kom til makta. Qasim hadde i byrjinga oppriktige planar om å innføre eit meir demokratisk styresett i Irak og tillate eit fleirpartisystem. Lova som skulle tillate fleire parti let likevel vente på seg.

Hausten 1959 forsøkte Baathpartiet å drepe Qasim i eit misslukka attentat. Ein av dei som var med på dette attentatforsøk, og som måtte flukte etterpå, var Saddam Hussein. Qasim vart etter dette meir paranoid og stramma inn grepet han hadde om makta. Dette gjorde til at Qasim vart ute av stand til å samle folkemassane i sitt forsvar, slik han hadde gjort under revolusjonen, då Baathpartiet hjalp til å kuppe han i 1963. Qasim hadde med maktinnstramming støytt frå seg det irakiske kommunistpartiet, som lenge var ein av hans mest trufaste støttespelarar.

Bak statskuppet i 1963 stod òg hans tidlegare kupp-partner og medhjelpar frå 1958, Abd al-Salam Arif, som vart president. Då han døydde i 1966 tok broren Abd al-Rahman Arif over. Broren, som døydde i Jordan i fjor, sat til 1968 då Baathpartiet gjennomførte eit nytt statskupp der dei offisielt kom til makta. I 1963 hadde dei berre vore ein del av den nasjonalistiske opposisjonen, medan dei var meir åleine i 1968. Etter det kom Baathpartiet gradvis under kontrollen til Saddam Hussein , som vart president i 1979. Året etter invaderte han Iran.

A Consul’s View of King Hussein

Posta: Torsdag, 28 februar, 2008 under Books, Ymse
Stikkord:, , , , , ,

Yesterday I found this description of Hussein b. Ali, the King of the Hejaz and the Sharif of Mecca, by the British Consul in Jedda from December 1923:

 Imagine a cunning, lying, credulous, suspicious , obstinate, vain, conceited, ignorant, greedy, cruel Arab sheikh suddenly thrust into a position where he has to deal with all sorts of questions he doesn’t understand, and where there is no human power to restrain him, and you have a picture of King Husein … Lying, robbing, and other crimes no more come amiss to him than they did to the founder of his religion.

The British Consul does not pain a pretty picture of him. I did not know it was possible to pack so much negativity into one sentence. King Hussein was Britain’s Arabian ally during the Great War, but their relationship hardened in the years that followed when King Hussein became a small annoyance to Britain and when Britain did not fulfill her war-time promises to him. According to the book where I found the quote he had, by 1924, become both a despot and a figure of fun.