Innlegg merkte med ‘Iraq’

According to a new UNESCO report American troops and contractors have caused «substantial damage to the archaeological site at Babylon in Iraq after the 2003 invasion».

John Curtis, an archaeologist from the British Museum, stated that soldiers most likely broke loose pieces of stones from the ruins as souvenirs. This reminded me of Michael B. Oren’s description of American tourists in Egypt in the 1870s:

«About the only time, it seemed, that Americans dallied in the Middle East was to desecrate or pillage its monuments. On pyramids and tombs and obelisks, Americans left their mark in the form of brilliantly rendered Stars and Stripes and hieroglyphs hastily chiseled off. […] And what they could not steal or vandalize, Americans were ravenous to buy. […] The disrespect that Americans displayed for the classical past of the Middle East was only exceeded by their contempt for its contemporary society» (p. 230)

An illustration in his book Power, Faith and Fantasy – American in the Middle East 1776 to the Present shows American female tourists chipping souvenirs from a column in an ancient Egyptian temple, where they are «saving precious fragments from the ruin to which they are doomed».

There is of course a big difference between soldiers in Iraq and the tourists mentioned, both in time and in reasons for being there. The damage in Babylon is also not caused by tourism, but by war and carelessness. In Babylon the Americans had an army base in 2003-2004 were (from BBC News):

«[…] troops and contractors dug long trenches through the ancient ruins, bulldozed hilltops and drove heavy vehicles over the fragile paving of pathways which were once held sacred.»

Dragon carvings on the famous Ishtar Gate have also been heavily damaged. It might be important to mention that parts of this gate is spread across museums all over the world and that the Americans are not the only ones taking bits and pieces back home from abroad. A reproduction of the gate serving as an entrance to an unfinished museum, built in Iraq during Saddam Hussein has also been damaged by the war.

Ishtar Gate (Flickr/CC/youngrobv (Rob & Ale)

Ishtar Gate reproduction, Berlin (Flickr/CC/youngrobv (Rob & Ale)

Ishtar Gate replica in Babylon 2004 (Wikipedia Commons)

Ishtar Gate replica in Babylon 2004 (Wikipedia Commons)

The US also stated that the damages and looting in Babylon when under their control would have been worse if they had not been there at all. A bit hard to believe when Donald Rumsfeld, Defense Secretary at the time, stated on the looting in Iraq after the invasion that «stuff happens» and that the looting was a «part of the price» for the liberation of Iraq. With such a mindset from the very top it is hard not to see «the disrespect that Americans displayed for the classical past».

These damages are a violation of the the 1954 Hague Convention for the Protection of Cultural Property in the Event of Armed Conflict and the notion of military necessity, but this convention is usually ignored during war and conflicts the world over. Some of the damages to Babylon can be seen here.

The UNESCO Report (pdf): FINAL REPORT on Damage Assessment in Babylon by International Coordination Committee for the Saveguarding of the Cultural Heritage of Iraq

An earlier report from December 2004: Report on Meeting at Babylon 11th – 13th December 2004 (includes a few maps of the area)

Conclusions from the latter:

  • About one dozen trenches, the largest 170m long, and about one dozen cuttings, have been made both into previously undisturbed archaeological deposits and into tips or mounds from earlier excavations. In these trenches were found pottery (including a complete vase), bones and fragments of brick with cuneiform inscriptions.
  • About 300,000 sq. metres of the site have been covered with gravel, sometimes compacted and chemically treated, to be used as a helipad and to create spaces for vehicle parks, accommodation, storage, etc. All the gravel has been brought in from elsewhere, and will in due course work its way into the archaeological deposits, irrevocably contaminating them.
  • Around the site are thousands of sandbags and HESCO barriers that were originally filled with earth scooped up from the Babylon archaeological site (the presence of sherds and bones in the bags is a testimony to the archaeological nature of the deposits used) and from 3rd November 2003 onwards filled with sand and earth brought in from outside Babylon, sometimes no doubt from archaeological sites, thus exacerbating the problem even further.
  • In many parts of the site are wheel marks deriving from the movement of heavy vehicles, and damage is also likely to have been caused by the extensive helicopter traffic at the site.
  • There is evidence of environmental pollution (fuel seepage) in the area of the Fuel Farm. This is likely to have a deleterious effect on the archaeological deposits beneath.
  • There is damage to 9 of the moulded brick figures of dragons in the Ishtar Gate, in one case serious damage to the body of the figure.
  • The brick pavement in the south part of the 6th century BC Processional Way has been broken by driving a heavy vehicle along it.
  • Parts of the roof of the (reconstructed) Ninmah Temple have collapsed.
Advertisements

Før den moderne staten Irak vart oppretta etter fyrste verdskrig var området betre kjend som Mesopotamia. Dette var òg det offisielle namnet britane brukte om området. Då britane skulle lage ei statseining av dei tidlegare osmanske provinsane Basra og Bagdad (Mosul-provinsen vart lagt til seinare), ynskte dei eit nytt namn. Den britiske høgkommisæren i Irak på denne tida, Percy Cox, ba 13. august 1921 koloniminister Winston Churchill om at ein frå då av skulle bruke namnet Iraq i staden for Mesopotamia. Churchill godtok dette etter å ha rådført seg med Hubert Young, ein tenestemann i Midtaustenavdelinga av Kolonidepartementet. Bruken av namnet Mesopotamia forsvann dimed raskt frå offisiell britisk bruk.

Dette var vel og bra, hadde det ikkje vore for ein viss Eyre Crowe, den permanente undersekretæren for utanlandssaker i det britiske utanriksdepartementet. Utanriksdepartementet meinte at ein heller burde skrive Irak med k, ikkje med q, i offisiell bruk. Dette gjekk naturlegvis ikkje kolonidepartementet og Hubert Young med på. Dimed var krangelen i full gang og i fem år, frå januar 1922 til juni 1926, krangla britisk UD og KD om ein skulle skrive Irak eller Iraq.

Før Crowe døydde i april 1925 hadde han dette å seie om spørsmålet:

When we read of the battle of Kut or the heroics of Kut, we know where we are. The Colonial Office want to insist on our writing Qut! We are familiar for generations with the Turkish dignitary called the Kaimakam. The Colonial Office protests that we must write Qaimaqam!

I call it lunacy!

Utanriksdepartementet stod fast på sitt og nekta konsekvent å bøye seg før William Tyrrell, som tok over for Crowe, gav etter i juni 1926 og ba sine underordna om å bruke q.

No kan debatten om k vs. q verke ein smule artig og tøysete, noko den sikkert var, men mykje av det som låg under argumenta var alvorleg. Debatten gjekk nemleg ut på korleis ein på ein korrekt måte skulle transliterere arabiske namn om til engelsk og gjere det brukande innanfor offisiell språkbruk. Kolonidepartementet stod for ein lettversjon av translitererte namn, slik sitatet over viser, medan utanriksdepartementet stod for ein meir inkonsekvent bruk av namn basert på kva ein til då hadde skrive og dimed var vande med. Etter fyrste verdskrig fekk Storbritannia eit behov for meir nøyaktig geografisk kunnskap om den ikkje-vestlege verda og med det eit anerkjend system for transliterasjon av utanlandske geografiske namn. Difor var PCGN, Permanent Committee on Geographical Names for British Official Use, etablert i mai 1919, og krangelen om k vs. q må difor sjåast i lys av dette.

På arabisk skrivast forresten Irak slik: العراق , og blir transliterert slik: Al-ʾIrāq

For dei som er interesserte i ei mykje lengre utgreiing om denne debatten kan sjå artikkelen eg henta historia frå, Irak or Iraq? The Problem of Geographical Nomenclature in British Official Use av Jeffery A. Rudd.

Fox News takes us on a small tour of the new American embassy in Baghdad:

Vatican on the Tigris: An Exclusive Look at the New U.S. Embassy in Baghdad

Not the best or most critical report in the world, but you get a small inside look of the embassy (i.e. the gym, a swimming pool and the cafeteria). As a bonus there are some bad internal Fox News-jokes.

USA sin nye monsterambassade i Baghdad vart offisielt opna i dag i følgje BBC, eit og eit halvt år etter planen. Ambassaden er ein av dei aller største, om ikkje den aller største, som er bygd. Amerikanarane, eller rettare sagt billig og uetisk importerte arbeidarar, har bygd på Fortress America sidan midten av 2005. Ambassaden er bygd med eit stort fokus på tryggleik og skal kunne huse heile 4.000 personar. Ambassaden, som er nesten like stor som Vatikanstaten, har dette å by på: 619 husvære som kan stå i mot eksplosjonar, ein eigen kraftstasjon, vassverk og avfallstasjon, to store diplomatbygg i tillegg til gymsal, handlesenter, symjebasseng og kino. Festningen skal visstnok ha kosta 740 millionar dollar og for å halde det i drift må ein ut med 1,2 milliardar dollar i året.

Ambassaden, med tanke på både mannskaps- og arealstorleik, vitnar ikkje mykje om at amerikanarane har tenkt å trekkje seg ut av Irak med det første. Slike konstruksjonar fortel heller at her har dei tenkt å bli lenge.

Ambassaden kan diverre for amerikanarane allereie vere avleggs i følgje denne lettare kritiske artikkelen frå november  2007:

The Mega-Bunker of Baghdad

–  –  –  –

Velkomen etter til Aftenposten forresten ( USAs nye ambassade i Irak åpnet ). Eg er spent på kvifor biletet dei brukar har det amerikanske flagget på halv stang.

Helsedepartementet i Jordan sette torsdag 11.september i gang tiltak for å hindre at kolera sprer seg frå Irak til Jordan, melder Jordan Times. Alle passasjerar som frå Irak, anten dei kjem landvegen eller luftvegen, skal frå torsdag av testast for kolera etter at eit nyleg kolerautbrot ut i den irakiske byen Babel. Dei må òg fylle ut eit spørjeskjema. Salih Al Hasnawi, den irakiske helseministeren, uttalte torsdag at kolerautbrot hadde drepe fem menneske i Bagdad og sørlege delar av landet. I følgje Hasnawi er det prova 36 tilfelle av kolera i Irak, mellom anna 13 i Bagdad og 20 provinsen Babel i sør.

I september 2007 var det òg eit utbrot av kolera i Irak som skapte uro i Jordan. Jordan har det største talet på irakiske flyktningar etter Syria og det er difor med god grunn det jordanske helsedepartementet reagerar. Kor mange flyktningar det er i Jordan varierar frå kjelde til kjelde, men den meste grundige undersøkinga slår fast at det er mellom 450.000-500.000 irakarar i Jordan*. Tidlegare tal har vore so høge som 750.000, men dette kan skuldast at Jordan har vore flinkare til å registrere irakarar som kjem inn i landet enn irakarar som reiser ut at, og at irakarar som har reist inn i landet fleire gongar har vorte registrert meir enn ein gong. Det siste året har dessutan Jordan innført strengare reglar for irakarar for å få kontroll over flyktningestraumen.

Dei irakiske flyktningane i nabolanda, og då spesielt i Syria, er i stor del oversett av media til tross for at dei legg stort press både på dei landa dei er, både på staten og den øvrige folkesetnaden. Mange av problema i Jordan, og sannsynlegvis i Syria, blir skulda på det store talet på irakiske flyktningar. Det at det er mange irakarar i Jordan, som er eit realtivt lite land med rundt fem millionar innbyggarar, er det ikkje tvil. Eit flott døme her er når Irak vann Asiacupen i fotball i fjor og Amman eksploderte i irakisk sigersrus.

Straumen av irakiske flyktningar har likevel sine meir positive sider som ein kan lese litt om her.

Siste utbrot av kolera i Jordan skal forresten ha vore i 1981.

International Crisis Group publiserte i juli ein rapport om irakiske flyktingar i Syria, Jordan og Libanon, les den her.

*Denne undersøking vart gjennomført av norske FAFO og vart etter ein del utsetjingar publisert hausten 2007. Du kan lese heile rapporten deira her. Du kan sjølv lese i rapporten at 450-500.000 er omdiskutert med tanke på kva datagrunnlag som er nytta. Sjølv fann FAFO ikkje meir enn 161.000 irakarar (rapport side 11), men etter at nokre tal frå dei jordanske immigrasjonsstyresmaktene i tillegg til tal frå teleselskap var lagt til var talet oppjustert.