Arkiv for kategorien ‘Articles’

Den 17. august publiserte det svenske Aftonbladet ein artikkel der israelske soldatar blir skulda for å hauste organ frå palestinarar og dinest selje dei vidare på svartebørsen: ”Våra söner plundras på sina organ”. Artikkelforfattaren Donald Boström knytter det saman med korrupsjon- og organhandelsskandalen som nyleg vart avslørt i New Jersey, USA. Boström baserar skuldingane sine på intervju med palestinarar på Vestbreidda og Gaza-stripa i tillegg til ei sjølvopplevd hending i området i 1992. Han konkluderar på slutten av artikkelen sin slik:

Vi vet att behovet av organ i Israel är stort, att en omfattande illegal organhandel pågår, att det skett under lång tid, att det sker med myndigheternas goda minne, att högt uppsatta läkare på de stora sjukhusen deltar, liksom tjänstemän på olika nivåer. Och vi vet att palestinska unga män försvann, att de fördes tillbaka fem dygn senare under hemlighetsmakeri på natten, uppsprättade och hopsydda.

Dags att bringa klarhet i denna makabra verksamhet om vad som försiggår och vad som försiggått på de av Israel ockuperade områdena sedan intifadan startade.

Kvaliteten på og sanningsgehalten i artikkelen kan diskuterast og på meg verkar det som Boström trekk store konklusjonar utan gode nok prov. Sjølv ikkje den sjølveopplevde hendinga, slik Boström framstille den, er noko direkte prov for illegal organhandel, og koplinga med organhandelskandalen i USA (der organ skal ha blitt kjøpt i Israel og seld til USA) verkar ein smule svak. Problematikken rundt illegal organhandel er derimot interessant nok til å sjå nærmare på, og det blir spennade å sjå korleis skandalen i USA utartar seg.

[Oppdatering: Dagbladet har faktisk sett nærmare på saken. Dei fekk seint nyss i saken, men Astrid Meland i Magasinet på Nett har skrive ein bra og lenger artikkel om kor komplisert og vanskeleg organtransplantasjon er (organa blir til dømes ubrukelege om personen har vore daud i lenger enn ein halv time), og gjev i tillegg ei lita innføring i organtjuveri, illegal organhandel og konspirasjonsteoriar. Betre kvalitativt seint enn aldri med andre ord. Tilrådd lesing for interesserte.]

Reaksjonane frå Israel lot derimot ikkje vente på seg med dei klassiske skuldingane om rasisme og antisemittisme (mellom anna frå den israelske finansministeren Yuval Steinitz). Aftenposten skriv at utanriksminister Avigdor Lieberman trekk linene attende til nazisme og holocaust og kritiserar at Sverige ikkje fordømte påstandane i artikkelen med det same. Dette vart han i dag sterkt kritisert for i Haaretz av Tom Segev som avviser alle skuldingane til Lieberman:

The diplomatic scandal that Foreign Minister Avigdor Lieberman stirred over the article in the Swedish daily Aftonbladet is wrong since the government of a state that respects the freedom of the press is not responsible for what newspapers publish. That there was a demand for the Swedish government to «condemn» the article in question suggests Lieberman must still be thinking in Soviet terms.

The comparison between Sweden’s refusal to condemn the article and its alleged silence during the Holocaust will not further Israel’s foreign policy any more than the racist ideology of Yisrael Beiteinu.

Lieberman trua òg på torsdag med å sende ein skarp protest til utanriksminister Carl Bildt, men Bildt hevdar å ikkje ha motteke nokon form for protest frå Lieberman. Haartez melder i dag at statsminister Netanyahu har bedt om at svenske styresmakter førdømmer artikkelen:

«We’re not asking the Swedish government for an apology, we’re asking for their condemnation» og la til at historia var «reminiscent of medieval libels that Jews killed Christian children for their blood» (Israelsk tenestemann siterar det Netanyahu skal ha sagt).

Det har òg vore snakk om at Israel vil avlyse Bildt si planlagde statsvitjing til landet den 10. september. Bildt uttalte derimot i dag at det har aldri vore sikkert at det blir noko av denne vitjinga. På spørsmål om Bildt vil fordømme eller orsake artikkelen svara han slik:

– Nej. Det är i så fall Aftonbladet som får göra det. Jag är inte, och kommer aldrig att bli, ansvarig utgivare för Aftonbladet. […] Det jag försöker säga är att den som har kritik mot Aftonbladet får vända sig dit, inte till den svenska regeringen. Ansvaret för vad som publiceras i Aftonbladet finns där, inte i regeringen.

Bildt nektar for at det er ei diplomatisk krise mellom Sverige og Israel. Statsminister Fredrik Reinfeldt har òg uttalt seg om saken og viser til ytringsfridomen ein har i Sverige:

– Ingen kan begära att en svensk regering ska bryta mot våra egna grundlagar. Tryckfriheten är en omistlig del av det svenska samhället.

Aftonbladet sin sjefsredaktør Jan Helin forsvarar artikkelen slik:

Aftonbladet tar inte ställning till sanningshalten i sakuppgifterna. Artikeln är en opinionsartikel som återger den palestinska familjens vittnesmål och Donald Boströms ostridiga foto av en pojkes döda kropp som blivit uppsprättad.

Avisleiaren i Jordan Times samanliknar i dag heile saken til ei viss grad med karikaturstriden: Repeated history?

– : – : – : -: – : – : – : – : – : – : –

Andre artiklar om saken:
”Mamma har aldrig slutat lida, aldrig slutat undra”

’Vi obducerar – det är rutin’

Det var veckan då världen blev galen

«Without condemnation, Swedish officials may be unwelcome»

Palestinian news agency «confirms» organ snatching story

Sweden won’t decry «Aftonbladet» article

Artikkel førte til diplomatisk strid

Israel denounces Sweden’s silence on IDF organ harvest article

Swedish daily hits back at critics of IDF organ harvest story

Israel i storoffensiv mot Sverige

Og eit velkomen etter til Dagbladet: – Israel stjeler organer fra drepte palestinere

Til slutt krever ein israelsk advokat 45 millionar kroner: Saksøker Aftonbladet etter beskyldninger om israelsk organtyveri

Advertisements

According to a new UNESCO report American troops and contractors have caused «substantial damage to the archaeological site at Babylon in Iraq after the 2003 invasion».

John Curtis, an archaeologist from the British Museum, stated that soldiers most likely broke loose pieces of stones from the ruins as souvenirs. This reminded me of Michael B. Oren’s description of American tourists in Egypt in the 1870s:

«About the only time, it seemed, that Americans dallied in the Middle East was to desecrate or pillage its monuments. On pyramids and tombs and obelisks, Americans left their mark in the form of brilliantly rendered Stars and Stripes and hieroglyphs hastily chiseled off. […] And what they could not steal or vandalize, Americans were ravenous to buy. […] The disrespect that Americans displayed for the classical past of the Middle East was only exceeded by their contempt for its contemporary society» (p. 230)

An illustration in his book Power, Faith and Fantasy – American in the Middle East 1776 to the Present shows American female tourists chipping souvenirs from a column in an ancient Egyptian temple, where they are «saving precious fragments from the ruin to which they are doomed».

There is of course a big difference between soldiers in Iraq and the tourists mentioned, both in time and in reasons for being there. The damage in Babylon is also not caused by tourism, but by war and carelessness. In Babylon the Americans had an army base in 2003-2004 were (from BBC News):

«[…] troops and contractors dug long trenches through the ancient ruins, bulldozed hilltops and drove heavy vehicles over the fragile paving of pathways which were once held sacred.»

Dragon carvings on the famous Ishtar Gate have also been heavily damaged. It might be important to mention that parts of this gate is spread across museums all over the world and that the Americans are not the only ones taking bits and pieces back home from abroad. A reproduction of the gate serving as an entrance to an unfinished museum, built in Iraq during Saddam Hussein has also been damaged by the war.

Ishtar Gate (Flickr/CC/youngrobv (Rob & Ale)

Ishtar Gate reproduction, Berlin (Flickr/CC/youngrobv (Rob & Ale)

Ishtar Gate replica in Babylon 2004 (Wikipedia Commons)

Ishtar Gate replica in Babylon 2004 (Wikipedia Commons)

The US also stated that the damages and looting in Babylon when under their control would have been worse if they had not been there at all. A bit hard to believe when Donald Rumsfeld, Defense Secretary at the time, stated on the looting in Iraq after the invasion that «stuff happens» and that the looting was a «part of the price» for the liberation of Iraq. With such a mindset from the very top it is hard not to see «the disrespect that Americans displayed for the classical past».

These damages are a violation of the the 1954 Hague Convention for the Protection of Cultural Property in the Event of Armed Conflict and the notion of military necessity, but this convention is usually ignored during war and conflicts the world over. Some of the damages to Babylon can be seen here.

The UNESCO Report (pdf): FINAL REPORT on Damage Assessment in Babylon by International Coordination Committee for the Saveguarding of the Cultural Heritage of Iraq

An earlier report from December 2004: Report on Meeting at Babylon 11th – 13th December 2004 (includes a few maps of the area)

Conclusions from the latter:

  • About one dozen trenches, the largest 170m long, and about one dozen cuttings, have been made both into previously undisturbed archaeological deposits and into tips or mounds from earlier excavations. In these trenches were found pottery (including a complete vase), bones and fragments of brick with cuneiform inscriptions.
  • About 300,000 sq. metres of the site have been covered with gravel, sometimes compacted and chemically treated, to be used as a helipad and to create spaces for vehicle parks, accommodation, storage, etc. All the gravel has been brought in from elsewhere, and will in due course work its way into the archaeological deposits, irrevocably contaminating them.
  • Around the site are thousands of sandbags and HESCO barriers that were originally filled with earth scooped up from the Babylon archaeological site (the presence of sherds and bones in the bags is a testimony to the archaeological nature of the deposits used) and from 3rd November 2003 onwards filled with sand and earth brought in from outside Babylon, sometimes no doubt from archaeological sites, thus exacerbating the problem even further.
  • In many parts of the site are wheel marks deriving from the movement of heavy vehicles, and damage is also likely to have been caused by the extensive helicopter traffic at the site.
  • There is evidence of environmental pollution (fuel seepage) in the area of the Fuel Farm. This is likely to have a deleterious effect on the archaeological deposits beneath.
  • There is damage to 9 of the moulded brick figures of dragons in the Ishtar Gate, in one case serious damage to the body of the figure.
  • The brick pavement in the south part of the 6th century BC Processional Way has been broken by driving a heavy vehicle along it.
  • Parts of the roof of the (reconstructed) Ninmah Temple have collapsed.

Byllepest i Libya

Posta: Sundag, 21 juni, 2009 under Articles
Stikkord:, , , , , , , , ,

Det er i følgje BBC rapportert om utbrot av byllepest i Tubruq i Libya (der mange slag stod under andre verdskrig), nær den egyptiske grensa. Ein person skal vere død med to andre skal ha fått behandling og dinest sendt heim. 10 andre personar hadde ikkje byllepest slik ein tidlegare hadde frykta. Verdas helseorganisasjon (WHO) har sendt ein ekspert til Libya for å sjå nærmare på utbrotet.

Byllepest er enklare å handtere i dag enn då den tok namnet Svartedauden midt på 1300-talet. Dersom ein diagnostisera pesten tidleg, kan den bli behandla med antibiotika. Byllepest er visstnok framleis vanleg i sør for Sahara og har òg vore rapportert i nokre asiatiske land i tillegg til USA. Utbrotet i Libya er det første på 25 år dersom det blir stadfesta.

Mauritania er eitt av berre tre land i den arabiske liga som har anerkjend og oppretta diplomatiske relasjonar med staten Israel. Dei to andre er Egypt og Jordan. Den mauritanske regjeringa har  derimot no bedt Israel om å pakke sakene sine og dra. Mauritania fraus relasjonane til Israel i januar som protest mot krigen i Gaza og sendte heim den mauritanske ambassadøren i Israel. Israel fekk 48 timar på å pakke saman og har no stengt ambassaden.

Dette fann stad nokre dagar før Muammar Gadafi av Libya kjem på statsbesøk til Mauritania. Gadafi har tidlegare bedt om kutte dei diplomatiske relasjonanen til Israel. Mauritania gjekk mellom anna gjennom eit militærkupp i august i fjor.

Midtausten og Nord-Afrika

Elles har Marokko brote relasjonane med Iran grunna noko ein tidlegare iransk innanriksminister har sagt om Bahrain, som han har hevda har vore Iran sin 14. provins og at dei hat eit sete i det iranske parlamentet.

Før den moderne staten Irak vart oppretta etter fyrste verdskrig var området betre kjend som Mesopotamia. Dette var òg det offisielle namnet britane brukte om området. Då britane skulle lage ei statseining av dei tidlegare osmanske provinsane Basra og Bagdad (Mosul-provinsen vart lagt til seinare), ynskte dei eit nytt namn. Den britiske høgkommisæren i Irak på denne tida, Percy Cox, ba 13. august 1921 koloniminister Winston Churchill om at ein frå då av skulle bruke namnet Iraq i staden for Mesopotamia. Churchill godtok dette etter å ha rådført seg med Hubert Young, ein tenestemann i Midtaustenavdelinga av Kolonidepartementet. Bruken av namnet Mesopotamia forsvann dimed raskt frå offisiell britisk bruk.

Dette var vel og bra, hadde det ikkje vore for ein viss Eyre Crowe, den permanente undersekretæren for utanlandssaker i det britiske utanriksdepartementet. Utanriksdepartementet meinte at ein heller burde skrive Irak med k, ikkje med q, i offisiell bruk. Dette gjekk naturlegvis ikkje kolonidepartementet og Hubert Young med på. Dimed var krangelen i full gang og i fem år, frå januar 1922 til juni 1926, krangla britisk UD og KD om ein skulle skrive Irak eller Iraq.

Før Crowe døydde i april 1925 hadde han dette å seie om spørsmålet:

When we read of the battle of Kut or the heroics of Kut, we know where we are. The Colonial Office want to insist on our writing Qut! We are familiar for generations with the Turkish dignitary called the Kaimakam. The Colonial Office protests that we must write Qaimaqam!

I call it lunacy!

Utanriksdepartementet stod fast på sitt og nekta konsekvent å bøye seg før William Tyrrell, som tok over for Crowe, gav etter i juni 1926 og ba sine underordna om å bruke q.

No kan debatten om k vs. q verke ein smule artig og tøysete, noko den sikkert var, men mykje av det som låg under argumenta var alvorleg. Debatten gjekk nemleg ut på korleis ein på ein korrekt måte skulle transliterere arabiske namn om til engelsk og gjere det brukande innanfor offisiell språkbruk. Kolonidepartementet stod for ein lettversjon av translitererte namn, slik sitatet over viser, medan utanriksdepartementet stod for ein meir inkonsekvent bruk av namn basert på kva ein til då hadde skrive og dimed var vande med. Etter fyrste verdskrig fekk Storbritannia eit behov for meir nøyaktig geografisk kunnskap om den ikkje-vestlege verda og med det eit anerkjend system for transliterasjon av utanlandske geografiske namn. Difor var PCGN, Permanent Committee on Geographical Names for British Official Use, etablert i mai 1919, og krangelen om k vs. q må difor sjåast i lys av dette.

På arabisk skrivast forresten Irak slik: العراق , og blir transliterert slik: Al-ʾIrāq

For dei som er interesserte i ei mykje lengre utgreiing om denne debatten kan sjå artikkelen eg henta historia frå, Irak or Iraq? The Problem of Geographical Nomenclature in British Official Use av Jeffery A. Rudd.